Utfordringer i forbindelse med Fronter

Bodø kommune bruker læringsplattformen Fronter, og slik jeg ser det er Fronter i dag et verktøy som administrerer undervisningen i forhold til planlegging og etterarbeid. De aller fleste lærere/team legger ut diverse arbeidsplaner til elevene som skal være retningsgivende for arbeidet på skolen. I selve undervisningen er ikke Fronter til stede (det er vanskelig å være helt kategorisk men har ennå ikke hørt noen lærere si noe annet). Dersom det er et poeng at Fronter skal implementeres i selve undervisningen trengs det skolering/kompetanseheving/de gode eksemplene slik at lærene blir i stand til det. Hvordan ta i bruk de mulighetene som ligger der i forhold til elevenes prosessarbeid og samarbeid? I etterarbeidet og vurderingsarbeidet til læreren er plattformen et godt verktøy til systematisering og administrering. Flere arbeider med mappevurdering og da kan Fronter være et meget godt verktøy.Fronter åpner også for nye muligheter til kontakt og samhandling med elevenes foresatte.  Å ha egne ”rom” for den enkelte elev som også foresatte har full tilgang til kan virkelig revolusjonere samarbeidet med hjemmet. Her har man mulighet til jevnlig dialog – og ikke bare ensidig informasjon fra den ene eller andre aktøren. (Meldeboka står for fall). Hvordan få foresatte til å være med på denne dialogen? Hva gjør skolen med de hjemmene som ikke har tilgang til denne teknologien? Stortingsmelding 16 problematiserer også sosial utjevning og det er viktig å sørge for at vi i skolen ikke lager en skole som premierer elever ut fra hjemmeforholdene. Hvordan håndterer vi dette?Det er svært ulik grad av beherskelse av digitale verktøy både hos skoleledere og lærere. Det er vel spesielt her skolen opplever at mange elever kan mer og mange andre ting enn lærerne sine. Hvordan skal man øke kompetansen blant skoleledere og lærere slik at vi blir kompetente til å nyttiggjøre oss av mulighetene og at alle lærerne er i stand til å lede denne type læringsarbeid blant elevene?